Forord

Den første nordmann

De kortbente
Briter og nordmenn
De kortbente på Lindholm Høje
Livet på Lindholm Høje - 1
Livet på Lindholm Høje - 2
Kåres vandring

De korttenkte

Ukjente Wergelandsbarn
Anton Wergeland
Candida Wergeland
Cloetta Wergeland
Fazer Wergeland
Freia Wergeland
Gunnar Toblerone
Kari Brynhildsen
Nidar Wergeland
Siful Sifadda
Troika Wergeland

Solans Tanker


 

Freia Wergeland
14/.04/1819 - 14/01/1878

Freia ble født i 1819. Om henne kan det fastslås at hun var litt av en fiasko og bråkmaker helt fra starten av. Hun begynte livet med å bli født på do. Det syntes fader Nicolai var så morsomt at han foreslo at hun skulle gis navnet Ifø. Det ble det dog ikke noe av, muligens av den enkle grunn at vannklosettet ikke var oppfunnet på fødselstidspunket.
Et sykelig barn, men det til tross viste hun tidlig gode evner til å gjennomføre praktiske skøyerstreker av en kaliber som grenset til, eller overskred grensen, det kriminelle. Med Freia løs i nabolaget kunne ingen være trygge. Det som nok var årsaken til hennes karriere som fuppmaker var en tildragelse som fant sted alt i 1829. Hennes strenge fader, Nicolai, hadde anlagt en karpedam i hagen, og Freia hadde hørt uttrykket – ”å sprelle som en fisk på land.” En mild sommerkveld, etter at foreldrene trodde at hun hadde lagt seg til å sove, snek den lille jenta seg ut av huset. Først gikk ferden ned i fjøset hvor hun fant en spade. Den tok hun med seg opp til karpedammen og skred til verket. Hele natten grov hun for å få ledet vannet i dammen ned til ei grøft som lå lavere enn dammens bunn. Da hun var ferdig med å grave var hun så sliten og trøtt at hun sovnet på gressbakken ved siden av dammen, mens hun ventet på at vannet skulle renne ut. Da fader Nicolai fant den sovende ungen og fiskene, de sistnevnte hadde sluttet å sprelle, neste morgen ble det ganske så månelyst på prestegården. Freia synes at det var dypt urettferdig at hun fikk ris på blanke messingen og bestemte seg for at hun skulle bruke resten av livet til skøyerstreker.
Den neste tildragelsen vi kjenner till fant sted sankthansaften 1831. Freia hadde et godt drag på ungguttene på Eidsvoll, hvor faren var prest. Hun hadde derfor ingen problemer med å lokke et halt snes av dem med på å bære alle kirkebenkene ut på kirkebakken og stable dem i en stor haug. Da jobben var gjort fikk guttene det travelt med å komme seg hjem da de så at Freia satte fyr på hele stasen. Hun ville se et ordentlig sankthansbål. Det er trolig unødvendig å nevne at messingen til jentungen fikk en noe rødlig glød den kvelden.
Etter tildragelsen med kirkebenkene ble Freia sent til en streng tante i Christiania for å få en høvelig oppdragelse. Tanten, om det var en virkelig tante eller et av faderens tvilsomme bekjentskap vites ikke, var virkelig streng og ingen hørte mer om ungens oppførsel før hun var en voksen kvinne.
Hennes skjebne ble endelig forseglet i 1861. Hun var på det tidspunket en godt moden kvinne og hadde lagt seg opp noen midler. Disse brukte hun til å betale en entreprenør, med kontor i Hausmannsgata, forskudd for å fjerne all brostein i Akersbakken og erstatte dem med skiferheller. Uheldigvis førte dette til en serie med fataliteter i regnvær, på grunn av manglende adhesjon, for både hester og fotgjengere.
Det viste seg at det forskudd hun hadde betalt for jobben ikke på langt nær dekket utgiftene. Noe som fikk entreprenøren i Hausmannsgata til å angi Freia til øvrigheta. Noe som i sin tur førte til at Freia ble sent på tukthus for økonomisk mislig hold, og for å ha satt allmuen i stor fare. Hun ble sittende på tukthuset helt til 1878. Da døde hun, og da ville de ikke ha henne der lenger.

Hun giftet seg aldri.

Hold musepekeren over bildene for forstørrelse.

Kirkebenker som dette var det en gang i Eidsvoll kirke. Det satte Freia en forrykende stopper for.

Kopiering av materiale fra Solan Saga for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale
© Solan Renolen
Web-siden er optimalisert for Microsoft Internet Explorer