Når jeg nå skriver denne saga, er det ikke for å korrigere de som tidligere har beskrevet nordmenn og deres historie. Det samme gjelder selvfølgelig også alle historikere som har beskrevet historien til andre folk jeg kommer til å nevne. Jeg tilstår at jeg heller unnskylder mitt arbeide, enn jeg kritiserer andres, fordi det er så mye å utsette på mitt skrift.
Dersom denne saga noen gang kommer ut mellom to permer håper jeg at du finner den vært dine penger. Er du derimot fattig og nødlidende skal du ikke kjøpe den. Jeg skriver nemlig ikke for pengenes skyld, men kun fordi jeg har lyst.
Jeg vil gjerne at du, min leser, skal merke deg at jeg ved å skrive har skaffet meg en atspredelse, og for at det også skal være en atspredelse for deg, og ikke kjedelig og langtrukkent, har jeg på flere steder flettet inn ting, som ikke er plump spøk, men uskyldig og harmløs munterhet.
Dersom du er en sur leser med et strengt ansikt sier jeg her at du ikke er den rette dommer. Geistlige menn hevder at det finnes to slags fornærmelser: de som gis, og de som tas.
Mitt skriv kan muligens betraktes som svakt. Noen vil også med sikkerhet påstå at sagaen ikke kan gjøre dem klokere. Det får være opp til den enkelte.
For at dette ikke skal bli en lang epistel som forringer din nytelse skal jeg nå avslutte dette forord. Dog må jeg si at jeg synes godt om sagaens morsomme deler. Mange vet jeg kan være alvorlig til rett tid, men denne saga er muligens et bedre bilde på mitt rette sind, spesielt på dager hvor jeg lar alvor være alvor og går ut for å fiske.
-SOLAN- |
