DE KORTBENTE PÅ LINDHOLM HØJE

Da de kortbente fortsatte roturen fra Grenen ble ikke alle med. Noen få hadde bestemt seg for å prøve lykken i Danmark. De hadde lyst til å foreta en vandring, og her hadde de funnet et land som ga dem muligheten til nettopp det. Av naturlige grunner la de turen sydover. Fort gikk det ikke, men de klarte å nå frem til en ny kro hver kveld.

Alt var bra. de kom seg stadig lenger syd på Jylland, men en dag støtte de på et problem de ikke kunne løse uten båt. De kom til Limfjorden. Tanken på å ta årene fatt fristet dem lite. De hadde jo blitt vandringsmenn. Derfor la de turen vestover på fjordens nordside. Denne retningen holdt de helt til de kom til Nørresundby. Der gikk de inn på Kroen i centrum for å rådslå og ta seg et glass med noe de kalte Dansk, en type bitterdram som er populær den dag idag. Dog er den nå bedre kjent som Gammel Dansk.

Under rådslagningen på kroen kom de frem til at bena deres faktisk var korte, og at de ikke likte hverken å vandre eller ro. De ville bli fastboende og bestemte seg for å rusle opp i bakkene vest for kroen. Der fant de en liten høyde og slo seg ned. Plassen kalte de Lindholm Høje. Grunnen til navnevalget var at de fra stedets høyeste punkt kunne se ned på Aalborg Lufthavn, Lindholm. Aktiviteten som ble bedrevet der hadde de ikke sans for og hevet seg over.
Heldigvis for våre dagers dansker var de kortbente ikke så mange at de greide og sette genetiske spor i hele landets befolkning. Dog kan man den dag i dag møte noen av deres etterkommere på Kroen i Centrum. De, etterkommerene, samler jevnlig, som en tradisjon, sine korte ben og lange rygger til drikkegilde på kroen.