Forord

Den første nordmann

De kortbente
Briter og nordmenn
De kortbente på Lindholm Høje
Livet på Lindholm Høje - 1
Livet på Lindholm Høje - 2
Kåres vandring

De korttenkte

Ukjente Wergelandsbarn
Anton Wergeland
Candida Wergeland
Cloetta Wergeland
Fazer Wergeland
Freia Wergeland
Gunnar Toblerone
Kari Brynhildsen
Nidar Wergeland
Siful Sifadda
Troika Wergeland

Solans Tanker


 

LIVET PÅ LINDHOLM HØJE - 2

Alle de kortbente overlevde den ulykksalige aftenen på Lindholm Høje, og Kåre var forvist. Dog førte hendelsen til at de begynte å ta tankene om endring av kostholdet alvorlig. En bonde fra Sør Europa hadde vært på besøk, og han kunne berette om en knoll som var å finne i bakken. Den benevnte han trøffel. Hele sommeren lette de kortbente etter den omtalte knollen, og en dag i slutten av juli ble de belønnet for sitt strev. Da fant en som het Karl noen spiselige knoller. Alle trodde det var trøfler, og siden det var Karl som fant de første ble de kalt karlstrøfler.
I dag kan vi fastslå med sikkerhet at det Karl fant ikke var trøfler men poteter. Denne tildragelsen er dog med sikkerhet årsaken til at danskene den dag i dag sier kartoffel når de snakker om poteter.
Folket på Lindholm Høje var meget fornøyde med det nye tilsuddet i kosten. Dog var de ikke sikre på at dette sammen med endringer av byggeforskriftene var nok for å hindre fremtidige utslettelser av langhus. Derfor ønsket de å endre sitt kosthold ytterligere. Problemet var at svinene fremdeles løp fort for sine liv.
Rett nok kunne svinene springe fort, men ikke så fort at de lettet. De kortbente slo derfor, ganske så riktig, fast at svin ikke kan fly. Deres neste konklusjon var like logisk. Når et svin kommer til en hindring må det stoppe.
Folket på Lindholm Høie tok spadene fatt og skuffet jord opp i en høy vold som omga hele området. Volden kalte de svinedike, og svinene måtte holde seg på innsiden. Slik ble det meget lettere å få fatt i svinene siden de ikke lenger kunne springe så langt.
Svinedikene var så vellykket at det ble bygget slike diker flere steder på Nord Jylland. Disse dikene var i bruk helt frem til slutten av syttenhundrede tallet. Da var det diker over hele landsdelen og det var lite pent. Man hadde også funnet andre fangstmetoder for svin, og besluttet derfor å jevne dikene med jorden. Den jobben var de ferdige med i 1805. Et par år senere stilte nordjydene seg, naturlig nok, uforstående til en kongelig forordning om å bygge svinediker. Det var derfor ikke sendrektighet som var årsaken til at de nåværende dikene på Nord Jylland ikke ble bygget før i 1827.
Som alt nevn hadde jydene på denne tiden utviklet en annen fangstmetode for svin. Den gikk i all sin enkelhet ut på at man tømte en bøtte med perler på bakken når et svin kom springende. I de fleste tilfellene førte det til at svinet skle på perlene, datt og brakk bena, da sluttet de å springe så fort. Fangstmetoden ble kalt å kaste perler for svin.

Hold musepekeren over bildene for forstørrelse.

Kopiering av materiale fra Solan Saga for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale
© Solan Renolen
Web-siden er optimalisert for Microsoft Internet Explorer