Forord

Den første nordmann

De kortbente
Briter og nordmenn
De kortbente på Lindholm Høje
Livet på Lindholm Høje - 1
Livet på Lindholm Høje - 2
Kåres vandring

De korttenkte

Ukjente Wergelandsbarn
Anton Wergeland
Candida Wergeland
Cloetta Wergeland
Fazer Wergeland
Freia Wergeland
Gunnar Toblerone
Kari Brynhildsen
Nidar Wergeland
Siful Sifadda
Troika Wergeland

Solans Tanker


 

LIVET PÅ LINDHOLM HØJE - 1

De kortbente levde et godt liv på Lindholm Høie. De hadde kort vei til kroen og skogen var full av får og svin de kunne spise. Deres eneste problem var mangel på hastighet når maten skulle fanges. Fårene var greie, de lot seg lokke lukt i døden. Verre var det med svinene. De hadde en lei tendens til å løpe sin vei når de skulle drepes.
I de første årene tok ikke de kortebente svinenes bevegelsesevne så tungt. Det var først da de i 1045 ble gjort oppmerksomme på at deres utsende over tid hadde blitt fårete, at de begynte å vurdere endringer i kostholdet.
Folket på Lindholm Høje hadde lagt seg til en behagelig livsstil. De dyrket korn og bygde hus til sine mange gjøremål. Kvinnene hadde fått sine vevstuer og kokehus gravd halvveis ned i bakken. På den måten slapp mennene å hugge så mye tømmer til husbygging. Dessuten bygget mennene disse husene på små areal for å spare sine kortbente kvinner for lange vandringer mellom grytene.
Mennenes hus var bygget oppe på bakken og var mye større. De kaltes langhus og hadde fått sin utforming av praktiske grunner. Et særtrekk ved langhusene, som tidligere ikke har vært kjent, var at de hadde en luftspalte mellom veggene og bakken. De første langhusene hadde ikke denne spalten og det gikk galt.
I tillegg til å dyrke korn og spise får dyrket de kortbente en vekst de kalte kål.
Den hadde fått navn etter en som ikke var uten betydelige talefeil og het Kåre. Kåres, og de andre kortbentes, livrett besto av et får, en bag (sekk) med kål og to pund pepper som de kokte sammen. Retten kalte de fårikåle.
Ved vintersolverv i 1032 hadde kvinnene kokt en dobbel porsjon med fårikåle og båret den over i langhuset til sine menn. Det satte mennene stor pris på. De trengte mye mat etter et slitsomt midtvinters blot. Sammen med en mengde bayer, brygget av egne malt, satte de all maten til livs. Stemningen var høy og ilden brant lystig på ljoren.
De kortbente visste godt at det blir dannet gass i mamalers tarm og at den er illeluktende. Det de ikke visste var at gassen heter merkaptan og at den er brennbar. De visste heller ikke at produsert gass mengde avhenger av kostholdet. Som vi jo vet har både kål og bayer en god evne til å produsere nevnte gass. Manglende ventilasjon, en åpen ljore midt i huset og en betydelig ansamling av merkaptan førte til at festen fikk en eksplosiv avslutning.
Etter denne tildragelsen ble alle langhus bygget med rikelig utlufting, og Kåre ble utpekt som syndebukk. De forviste han ved å sende han, og en sekk med kål, med båt over Limfjorden. Der fortsatte Kåre sin vandring

Hold musepekeren over bildene for forstørrelse.

Vikingene satt ofte og speidet nordover.

I skogen fanget vikingene får og svin.

Vingfår.

Kopiering av materiale fra Solan Saga for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale
© Solan Renolen
Web-siden er optimalisert for Microsoft Internet Explorer